HISTORIEN OG SNØPOTE OG DE 7 VALPENE:

Under kalenderen kan dere lese en liten julehistorie vi har skrevet.
Historien fortsetter for hver luke dere åpner.
Det ligger også med noen tilbudsprodukter i bunn av teksten for hver dag.

Dette er ikke noe dere MÅ lese, men håper det kan gi et lite avbrekk i
hverdagen til de av dere som setter pris på sånt :)


Tilbudene varer til og med 24 Desember!

NB: Kalenderen virker ikke på mobiltelefoner
 

En kritt-hvit katt ble født i midten av November i en snøhule, hvor hun bodde med sin mor og søsken frem til både moren og søsknene en dag ble tatt av reven. Hun lå helt innerst i hulen når reven kom. På grunn av den hvite pelsen hennes som kamuflasje, samt at reven var veldig opptatt med å få fraktet med seg byttene sine hadde den rett og slett ikke sett henne i farten. Redd, alene og så vidt gammel nok til å kunne bevege seg rundt på egen hånd, bestemte hun seg for å finne seg et nytt sted å gjemme seg før reven skulle komme tilbake for å ta henne også.

Etter en vandring fant hun frem til et hus. Et fint lite hus med en veldig rar lukt rundt seg. Det var som om noen hadde gått å tisset på alt av trær i hele området, men det var ikke reven.. Det var hun helt sikker på. Dette var en helt annen lukt. En lukt hun ikke hadde kjent før. Hun var redd, men svak og kald som hun var hadde hun ikke noe annet valg en å gå videre mot huset for å utforske dette i håp om å finne seg et sted med varme og forhåpentligvis noe å spise på.

Det kom plutselig en lyd bak henne, og hun ble helt stiv av frykt. Er det reven som har kommet for å ta henne? en stor skapning hun aldri hadde sett maken til kom ut av den mørke skogen og nærmet seg henne. «Neimen hva har vi her? Hvor har så du kommet ifra?» Det var Herr Gran som hadde vært ute på julehandel. «Dette kan jo bli spennende» humret han for seg selv.

Han løftet opp den vettskremte kattungen og ruslet bort til huset. «Nå får du nok litt av en velkomst» sa han og tittet litt skeptisk ned på henne. Når han åpnet døren kom det noen store hvite vesener med masse sorte flekker løpende mot dem og hun krøyp langt inn i jakken til Herr Gran for å gjemme seg. «Jeg er hjemme igjen» sa han med en høylytt stemme. De store vesenene satte seg pent på gulvet foran Herr Gran. «Nå er dere snille» sa han med en streng og bestemt stemme, mens han satte seg på huk. Han lot dem komme nærmere for å lukte, men dette var ikke katten veldig begeistret for, og helt ut av hennes kontroll kom det en merkelig lyd fra henne «Fres». «så, så» sa her gran og reiste seg opp igjen. «Hva i alle dager er det du har dratt med deg hjem?» Var det en stemme som sa. Dette var Fru Gran som kom ut i gangen for å se hva som skyldes spetakkelet. «Jeg fant den ute, og kunne ikke la den bli mat til reven. Vi får ihvertfall gi det et forsøk å hvordan det går» sa Herr Gran og ruslet inn i huset med den redde katten tett inntil brystet. «se her, skal du få møte noen som ikke er fullt så store og skumle». Han bar henne bort til en innhegning midt i rommet og satte seg igjen ned på huk.
Inne i innhegningen var det 7 små valper som også var så små at de slet med å kunne gå, men kom vinglende bort for å se hva dette var for noe. «Valper, møt Snøpote, Snøpote møt valpene» Sa Herr Gran med en rolig myk stemme. «Snøpote?» Sa Fru Gran og tittet litt rart bort på han. «Du kan da ikke gi den et navn, vi skal jo ikke beholde den? Du er klar over at vi har et hus fullt av hunder?» Sa Fru Gran med en liten fortvilelse i stemmen. «Vi tar en dag av gangen, jeg har en følelse av at dette kommer til å gå veldig fint» sa han med et lurt smil om munnen.

Han reiste seg opp igjen og gikk bort til et lite oppbevaringsrom og satte ned katten. «flaks for deg, så har jeg vært innom dyrebutikken på handleturen min for å kjøpe med litt ting til valpene» sa han med et smil om munnen. Han lukket døren og Snøpote løp raskt inn for å finne et sted hun kunne gjemme seg. Det var et rom fylt med hyller og trolig mange fine gjemmesteder, men hun klarte ikke å hoppe høyt nok til å komme seg opp på hyllene, så hun krøyp inn i et hjørne og presset seg inntil veggene. Etter en liten stund åpnet døren seg igjen og Herr Gran kom inn med noen Nappy stueren matter som han la på gulvet, en liten skål med Provit valpemelk og en liten Trixie valpeseng han hadde kjøpt inn til valpene på turen sin. «Se på denne du! Det er ikke så lett å gjemme seg i den, men det skal vi løse» sa han og tok frem et Trixie valpeteppe som han krøllet lett sammen og la i sengen til henne. Hun bevegde seg raskt bort til skålen med melk og begynte å drikke. Når skålen etter litt ble tom ble hun veldig sliten og trøtt. Hun sjanglet seg bort til sengen Herr Gran hadde laget til henne og sovnet raskt.


Neste morgen våknet hun av et spetakkel utenfor døren sin. Det var Mamma og pappa hund som hadde vært ute å luftet seg og var nå klare for frokosten sin.  «Sånn, nå får du gå inn til de små valpene dine Perdita. Pongo du får gi mamma og ungene få litt fred, så du kan gå ut i gården din litt» sa Herr Gran å gikk ut med Pongo. En kort stund etter kom Herr Gran inn igjen og lukket opp døren til Snøpote. «Du får ta det i ditt eget tempo, men det er bare å komme ut til resten av oss om du vil det Snøpote» sa han og tittet ned på henne. Dette hadde ikke Snøpote noen planer om å gjøre! Nå var hun endelig varm og mett, men følte seg ikke helt trygg enda. Hun var så klart nysgjerrig på disse skapningene, men det var fortsatt alt for skummelt å gå ut av rommet sitt! Hun ble liggende i sengen men fulgte nøye med på dørsprekken.
Etter en stund hørte hun visking på den andre siden av døren:

1«Hva er som er der inne?»

2«Jeg vet ikke, men den lukter rart.. NYS!»

Snøpote ble litt nysgjerrig, og gikk forsiktig bort til dørsprekken for å se om hun kunne titte litt uten å bli sett.

3»Vis deg, ellers kommer jeg å tar deg!»

Snøpote snudde raskt og pilte tilbake til sengen sin og gjemte seg under teppe sitt.

4»Slutt med det der Sinnnataggen! Ikke hør på han, han er bare kronisk gretten, igjen skal ta deg»

Snøpote var mere skeptisk denne gangen, men klarte å tvinge seg selv bort til døråpningen og tittet ut. Der satt det 7 små skapninger å tittet spent på henne.

«Hva er du for noe? Du ser rar ut» sa den ene. «Det vet jeg ikke helt, men jeg er i hvert fall ikke en rev, det er jeg sikker på!» svarte Snøpus forsiktig. «hva er dere?» spurte hun pent.

«NYS! Jeg heter Prosit. Dette er Brille, det er vist på grunn av ringene han har rundt øynene sine i følge Fru Gran, men ingen av oss forstår helt hva det betyr. Han som sitter bak oss er Blygen, han er litt sjenert, men det er gøy å bite han i ørene, da blir han ikke så sjenert lenger. Dette er Søvnig, at han i det heletatt er våken så tidlig er egentlig et under… Så har vi sinnataggen som allerede har klart å skremme deg tilbake på rommet ditt. Og til slutt har vi Lystig og Minsten.»

Lystig: »Vi er dalmantinere»

Snøpote: »Hva er en dalmantiner? Det har jeg aldri hørt om. Spiser dere det samme som reven?».

Sinnataggen: «Jeg vet ikke hva en rev spiser, men Pappa`n min har i hvert fall fortalt historier om at han jager bort en dum rev flere ganger. En dag skal ha ta den sier han»

Snøpote: «Om han skal ta reven så liker jeg han. Jeg er ikke noe glad i reven»

Lystig: «Da er du jo litt som en dalmantiner, Vi liker heller ikke reven. Ikke grevling heller sier pappa. Jeg har ikke sett verken en rev eller en grevling, men det høres ut som det er gøy å løpe etter dem. Men hva har skjedd med flekkene dine? Du er jo helt hvit!»

Blygen: «Har reven tatt flekkene dine?»

Snøpote: «Det vet jeg ikke. Ikke at jeg har tenkt så mye på det, men jeg kan ikke huske at jeg har hatt noen flekker».

Minsten: «Kanskje flekkene ble så kalde når du var ute i kulda at de rømte! Kanskje vi skal prøve å finne de?»

Før Snøpote rakk å svare smalt det i en dør og hun spurtet tilbake til sengen sin å gjemte seg under teppe sitt. Det var Fru Gran som hadde stått opp. «Hvordan har natten gått med kattepusen i rommet ved siden av dere tro?» spurte hun og gikk bort for å klappe og hilse på valpene. Etter å ha sett etter at alt var bra med de så gikk hun bort til døren til Snøpote og tittet inn. «Har du fått valpemelken til nuskene mine? Så heldig du er da. Har du sovet godt?» Snøpote følte seg ikke helt trygg på henne enda, men tittet frem og prøvde å svare. «mjau»… Fru Gran smilte å svarte «jeg tar det som et ja, du får komme ut å hilse på resten av gjengen». Snøpote ble bare liggende i sengen å se på henne. «neivel, da får du bare ligge der da» Svare Fru gran og gliset for seg selv. «jeg må ihverfall gå å lage meg frokost. Jeg lar døren stå på gløtt for deg, så får du gjøre som du vil.

Etter at Fru Gran hadde gått begynte valpene å snakke igjen.

Blygen: «Hva er en pusekatt? Er ikke det hva Herr Gran kaller Fru Gran på kveldene noen ganger?»

Sinnataggen: «Det vet jeg ikke, men Fru Gran er jo et menneske, det sier mamma. Ikke sant mamma?»

Mamma Pedrika svarte ikke, hun var i dyp søvn etter frokost og alt maset til valpene.

Lysten: «Kanskje det bare betyr at noen er snille? Fru Gran er jo veldig snill.»

Så gikk det i utgangsdøren. «Hallo, nå er jeg hjemme igjen» Det var Herr Gran som hadde vært ute igjen. Han kom inn i stuen med en stor eske. «Se her folkens! Nå skal det bli orden her!» Han tok frem noen leker han kastet forsiktig ned til valpene og lo litt for seg selv når de kastet seg over dem.

Så gikk han bort til døren til Snøpote og tittet lurt på henne. «Jeg måtte vist en tur på dyrebutikken igjen, men om Fru Gran spør dere så var jeg bare å handlet litt melk til kaffen.» sa han lurt og blunket til de alle.

» Brått kom Fru Gran inn i rommet igjen med en brødskive i munnen og strikkeutstyret sitt i hendene. «gulp.. Hva er det du har dratt med deg hjem nå?! Nå var det nesten så jeg satt skiva i halsen! Har du blitt helt gal?» sa hun med en humoristisk men overasket tone. «Snøpote og valpene må jo få julestemning de også» svarte Herr Gran. Fru Gran lo litt for seg selv «Skulle ikke du bare innom matbutikken for å kjøpe med litt melk til kaffen?».
«jo, jeg skulle jo det» svarte han lurt og ga henne et kyss.

Fru Gran satt seg ned i godstolen sin og begynte å stikke videre på genseren hun hadde jobbet på.
Her Gran tok frem posen med dyrebutikkens logo på og dro frem 10 julestrømper. «vi har jo allerede julestrømper som jeg hang opp i går» sa Fru Gran. «Joa, men Perdita og Pongo sine er jo ødelagte etter at musene i boden har spist på dem, og dessuten har vi jo både 7 valper og Snøpote her også i år.. de må jo også få julestrømper så klart.» Sa han med kjærlighet i stemmen og tittet utover rommet.

«Så da får vi se hva skogsnissene velger å putte i strømpene deres fremover da» sa Herr Gran og tittet lurt bort på Fru Gran som bare himlet med øynene til han.